To menn satt under et tak og kranglet om himmelen. En pekte opp og sa at stjernene falt. Den andre sa at stjernene var i ferd med å stige, og at det bare så ut som det var et fall fordi de så på nedenfra. De kranglet til morgenen. Da solen sto opp, så de ut, og stjernene var borte. De hadde brukt hele natten på å diskutere noe som bare var synlig i mørket. I dagslys var himmelen tom og blå og fortalte dem ingenting. De lukket bøkene og ble enige om å møtes igjen den kvelden.