Solen sto opp med et menneskeansikt og så sliten ut. Landskapet under var fortsatt mørkt. Bekken hadde ennå ikke bestemt seg for hvilken retning den skulle flyte. Bygningene i horisonten sov. Et dødt tre sto i forgrunnen som en mann som hadde ventet så lenge at han glemte hva han ventet på. Lyset var på vei inn. Ingen var våkne for å se det. Dette ble malt i 1582 for å illustrere stadiet i verket hvor alt blir svart.