En mann ble ansatt for å så en åker han aldri ville høste. Han spurte hva frøene var. De sa at det ikke spiller noen rolle. Han spurte når avlingen ville vokse. De sa ikke i din levetid. Han spurte hvem som skulle spise den. De sa ingen. Det er ikke mat. Han sådde jordet uansett fordi lønnen var god, morgenen var kjølig, og arbeidet føltes som den typen arbeid hendene hans var skapt for. Tretti år senere sto det en skog der åkeren hadde vært, og folk kom fra fjerne land for å sitte i skyggen, og ingen visste at den var plantet med vilje.